Si problemet, ikke løsningen
Du sier «lag en rullegardin-meny på siden min». Agenten lager en rullegardin-meny. Den ser fin ut. Det du egentlig ville, var at folk skulle finne timeprisen din uten å lete. Menyen løste ikke det.
Når du bestiller en løsning, får du den. Selv om den er feil. Agenten har lest mer enn du noen gang kommer til å lese, og den kjenner ti måter å løse problemet på. Du kjenner kanskje to. Hvis du begynner med løsningen, bruker du de to.
Fortell hva du vil oppnå, og hvorfor. Så får den velge vei, og du får se veier du ikke visste fantes.
Svakt: «Legg til en knapp som sender e-post til alle kundene.»
Bedre: «Kundene glemmer å bekrefte timene sine, og jeg bruker kvelden på å ringe rundt. Jeg vil at færre glemmer det. Hva kan vi gjøre?»
Det andre svaret kan bli en knapp. Det kan også bli en påminnelse dagen før, eller en enklere bekreftelse. Du får en samtale i stedet for en leveranse.
Her er et eksempel på hvordan det kan låte:
Si problemet, still betingelsene
Jeg trenger et sted der jeg og andre kan skrive og rette tekstene på nettsida uten å kunne noe teknisk. Sjekk først hva jeg allerede bruker andre steder. Foreslå så det enkleste, og fortell meg hva det koster.
Legg merke til hva som mangler: en kravliste, en bestemt løsning, et verktøynavn. Og hva som står der: hvem som skal bruke det, hva de ikke skal trenge å kunne, og at den skal lete i det du har før den foreslår noe nytt.
Du kan fortsatt komme med en løsning. Gjør det som et forslag: «Jeg tenkte en knapp, men si fra hvis det finnes noe bedre.»
Agenten kan flere løsninger enn deg. Bruk dem.