Motta som en redaktør

Les det som kom tilbake med røde linjer, ikke med takknemlighet.

Det er en egen fare ved å få tilbake et stort, ryddig svar. Det ser profesjonelt ut. Det er pent formatert. Det starter med «Selvfølgelig!» og slutter med en oppsummering. Du blir takknemlig, og takknemlighet er det motsatte av god lesing.

En redaktør tenker annerledes. Hun er ikke uvennlig, men hun er ikke imponert heller. Hun leser for å finne ut hva som er galt, hva som mangler og hva som kan strykes. Hun har blyanten klar.

Bruk tre spørsmål:

1. Møtte det oppdraget? Fikk du det du ba om, ikke mer og ikke mindre? Mer er også et avvik.
2. Passerte det sjekken? Det du skrev som ferdig-kriterium, går du gjennom punkt for punkt.
3. Ville jeg sendt det videre med mitt navn på?

Se også etter det som ikke ble sagt. Hva har agenten gjort som du ikke ba om? Hva er utelatt uten forklaring? De viktigste avvikene står sjelden som feil. De står som stillhet.

Ta så fem tilfeldige steder og kontroller dem mot kilden. Avgjør til slutt: godta, send tilbake med konkrete merknader, eller kast og start på nytt med en bedre brief.

Når du sender tilbake, vær konkret. «Dette er ikke helt bra» gir ingenting. «Avsnitt tre påstår noe uten kilde, og tonen i åpningen er for formell» gir noe å rette.

Tre ja, så går det videre. Ett nei, så skriver du én setning om hva som mangler og sender det tilbake. Det tar to minutter.

Takknemlighet er det motsatte av god lesing.