Én er én. Flere er en annen jobb

Parallelt arbeid virker når oppgavene ikke overlapper. Ellers krangler de.

Én agent som jobber for deg gir fart. Flere som jobber samtidig gir deg en annen rolle. Du gjør ikke jobben lenger. Du fordeler den, leser det som kommer tilbake og bestemmer hva som skjer videre. Det er et mentalt skifte, og det er hardere enn det tekniske. Det tekniske er å åpne ett vindu til.

Testen er enkel: kan du dele jobben i biter der ingen bit venter på en annen, og ingen skriver i det samme? Da kan du kjøre dem samtidig. Hvis ikke, la være.

Det virker for:

• Bred research. Fem kilder, fem sammendrag, én agent per kilde.
• Samme rettelse mange steder. Hver får sin del og holder seg der.
• Sammenligning. Samme problem, tre tilnærminger, og du velger.
• Lange jobber. Sett det i gang og gjør noe annet.

Det virker ikke for:

• Jobber med kjede. Venter steg tre på steg to, er det én tråd.
• Samtalen som må holdes sammen. En lang tenkesamtale om et vanskelig problem er én samtale. Deler du den, blir du selv bindeleddet.
• To som skriver i samme ting. Samme dokument, samme side. De krangler, og den siste vinner uten å vite at den vant.

Gi hver jobb en bane: en linje som sier hva den eier og hva den ikke skal røre.

Det er sjelden flere vinduer som gjør deg raskere. Det er bedre bestillinger.

Flere hender hjelper bare hvis de ikke ligger i hverandres arbeid.