Hopp til innhold

søndag 15. november 2026

Utkast — ikke publisert, ikke indeksert, ikke lenket. Sett publish_status: published for å publisere.
Skriv bedre September 2026 Botene og redaktøren
Boten holder et forstørrelsesglass opp mot en oppslagstavle full av små lapper. Ved siden av står en liten kasse med hengelås på en krakk.

Fem spørsmål du stiller før du publiserer AI-tekst

AI-teksten ser ferdig ut. Det er akkurat derfor du må sjekke den. Her er fem spørsmål som tar ti minutter, og som fanger det som ellers blir stående i årevis.

Du har bedt AI-en skrive teksten til nettsiden din, et nyhetsbrev eller en produktbeskrivelse. Den kom på tre sekunder. Den er velskrevet, den har tall i seg, og den høres ut som en som kan faget.

Du er fristet til å trykke publiser. Gjør det ikke ennå.

Hvorfor du må sjekke

Google forklarer det rett ut i sine råd om AI-innhold på nettsider:

“Keep in mind that generative models don’t retrieve facts, but predict a likely sequence of words based on their training data. Because of this, generative AI outputs may contain inaccuracies (also known as hallucinations). It is critical to manually factcheck and review all AI-generated content for accuracy and trustworthiness before publishing.”

Google Search Central, «Google Search’s guidance on using generative AI content on your website»

Altså: det er ditt ansvar, ikke AI-ens. Og tonen avslører ikke når den tar feil. OpenAI skriver at språkmodeller hallusinerer fordi opplæringen belønner gjetting framfor å si fra om usikkerhet:

“language models hallucinate because standard training and evaluation procedures reward guessing over acknowledging uncertainty.”

OpenAI, «Why language models hallucinate»

De tre tingene du trenger

En gjennomgang som bare leser teksten på nytt, finner språkfeil. For å finne noe som betyr noe trenger du tre ting:

Et grunnlag utenfor teksten. Prislisten din, kontrakten, en offisiell nettside, boka du siterer. Uten et sted å slå opp blir hver påstand like sann som resten av avsnittet.

En leser som ikke skrev teksten. Den som skrev, leser det hun mente, ikke det som står. Be en kollega, en venn eller deg selv i morgen, når du har glemt hva du mente.

Lov til å kaste noe. Kan du bare justere formuleringer, retter du kommaer. Bestem på forhånd at en tekst kan bli liggende.

De fem spørsmålene

  1. Står det et tall her uten kilde? Priser, prosenter, årstall, antall. AI-en finner gjerne på tall som passer inn. Sjekk dem mot originalen.
  2. Stemmer teksten fortsatt? Priser endrer seg, åpningstider flytter seg, regler byttes ut. Teksten kan ha vært riktig da den ble skrevet.
  3. Er dette noe du har erfart, eller et råd du ikke har dekning for? Skriv «vi gjorde» når du har gjort det. Skriv ikke «du bør» om ting du ikke har prøvd.
  4. Er det en påstand her du ikke kan belegge? Navn, sitater, lover, kilder. Finner du den ikke på nett, stryk den.
  5. Ville du publisert dette i dag, om du så det for første gang?

Det siste spørsmålet er det som gjør vondt, og det kan ingen gjøre for deg.

Be AI-en gjøre første runde

AI-en kan ikke sjekke seg selv helt, men den kan peke på det du bør sjekke. Prøv denne på en tekst du har fått skrevet:

«Gå gjennom teksten under. List hver påstand som kan sjekkes: tall, navn, årstall, lover og kilder. Merk hver med “sikker”, “usikker” eller “kan ikke vite”. Ikke finn på kilder. [lim inn teksten]»

Og denne på en tekst som har ligget ute en stund:

«Her er en tekst jeg publiserte for [antall] måneder siden: [lim inn]. Hvilke deler kan ha blitt utdatert? List priser, regler, åpningstider og alt som beskriver noe som kan ha endret seg. Spør meg om du trenger vite hva som er nytt.»

Den første fanger det som aldri var riktig. Den andre fanger det som sluttet å være riktig. Du må likevel slå opp hver ting den peker på.

Hva vi fant da vi gjorde dette selv

Vi gikk gjennom alle artiklene på nettstedet vårt, med de samme spørsmålene. Funnene falt i fire hauger:

To artikler ble tatt ned. Den ene hadde skatte- og pengetall med tre «dobbeltsjekk»-lapper som hadde ligget der i flere måneder. Den er nå skrevet om og sjekket mot offentlige sider.

Hva kan gå galt

Prøv i morgen

  1. Ta den siste teksten du lot AI skrive. Send den første prompten.
  2. Slå opp alt den markerte som «usikker». Rett eller stryk.
  3. Stil spørsmål fem til deg selv.
  4. Be en annen lese den før du publiserer.
  5. Sett en påminnelse om å se på den igjen om tre måneder.

Hvordan du får teksten til å lyde norsk, står i Flytende norsk fra Claude. Skriver du for å bli funnet i søk, går AI for SEO gjennom sjekkene for nettstedet ditt.

Vanlige spørsmål

Hvordan sjekker jeg om en AI-tekst stemmer?

Start med det som kan måles: tall, navn, lover og kilder. Slå hver av dem opp i originalen. En AI kan lage listen over hva som bør sjekkes, men du må selv sjekke.

Kan jeg be ChatGPT faktasjekke seg selv?

Den kan peke på påstander som bør sjekkes, og det er nyttig. Men den kan også bekrefte en feil like selvsikkert som den skrev den. Bruk svaret som sjekkliste, ikke som fasit.

Straffer Google AI-skrevne tekster?

Google skriver at å bruke AI til å lage mange sider uten verdi for leseren kan bryte reglene deres mot masseprodusert innhold. De skriver også at det er avgjørende å faktasjekke og gjennomgå alt AI-generert innhold manuelt før publisering.

Kilder

Alle hentet 2026-11-10.

Det er lett å skrive noe sant. Arbeidet etterpå, å sjekke om det fortsatt er sant, avgjør om noen tror på deg.